Heihei! Jeg hper alle hadde en strlende 17.mai feiring igr, og at dere er klare for helg om ikke altfor lenge. Jeg vil bare si beklager for at jeg har oppdatert bloggen litt drlig den siste tiden, s derfor kan vi jo ta det igjen n. Forrige helg koste jeg meg masse. P lrdagen hadde jeg en utrolig koselig dag. Jeg brukte dagen frst og fremst veldig fornuftig og effektivt ettersom jeg selv valgte gjre alt av skolearbeid for den kommende uken den dagen. Deretter kom min flotteste bestevenninne Soluna p besk til meg. Jeg fr ikke beskrevet hvor godt det er ENDELIG ha henne hjemme igjen etter et helt r p Bali. N er det ingen distanse lenger, n kan jeg se henne nr som helst. Jeg er s sinnsykt glad for det. For en herlig kveld i hadde. Vi koste oss masse. Snakket i evigheter om alt og ingenting. Spiste uendelig masse god mat, og tittet selvsagt innom Eurovision, obligatorisk. 





Hva syns forresten dere om vinneren i r? Hadde aldri trodd at den sangen kom til vinne, men m innrmme at jeg ogs ble veldig rrt da jeg hrte bakgrunnen til denne mannen og sangen. Mannen som representerte Portugal er s hjertesyk at han trenger nytt hjerte innen ret er omme. Forferdelig trist, og en s fortjent serier. Resten av kvelden slappet vi av med godis og Skam. Gleder meg veldig til resten av sesongen kommer ut 22.mai, da kommer jeg til vre klistra foran skjermen.

Hva skal du denne helgen?
-Victoria Frostmann Skau






Gratulerer s mye med dagen, alle flotte mennesker og ikke minst til vrt kjre land. Jeg hper dere alle nyter dagen, og at dere koser dere masse hva enn dere mtte gjre og hvor enn dere er, i dag. 17.mai er for meg en veldig viktig og spesiell dag, hvorfor det aner jeg ikke. Det har bare alltid vrt det, s lenge jeg kan huske. Jeg gleder meg serist like mye hvert eneste r. Bde til se barnetoget, underholdning, spise is og finvret som vi hvert r krysser fingrene for at kommer. Jeg merket i dag nr jeg sto ute i regnet at 17.mai feelingen jeg fr hvert r, bare fader mer og mer etterhvert som tiden gr. Noe som er utrolig trist. Ting har forandret seg, og den samme lykkerusen som fr merker jeg sjeldent lenger noe til. Det har vel noe gjre med at ting har endret seg til de grader, og at dagen ikke lenger er like "gjennomfrt", her jeg bor. Det er ikke lenger lekeboder for barna, i kioskbodene s kan man kun betale med vipps, oppmte er absolutt ikke like bra som fr, folk bruker ikke bunad, og folk forlater barneskolen omtrent fr 17.mai i det hele tatt har startet. Det var vel den lille sjarmen 17.mai engang var, som gjorde dagen s bra. Nr man har lpt rundt s lenge at fttene verker i det du tar av bunadsskoene, nr du spiller sjokoladelykkehjulet s mange ganger at du til slutt blir bedt om g gjre noe annet av de som jobber der (jeg vant til slutt, lover), sm pengene du fr til plse og is, de tusenvis av lekebodene man kan frtse i, grilling p verandaen med venner & familie, sol og ingen bekymringer. MEEN, tro meg. Jeg klager ikke. Jeg elsker fremdeles dagen. En perfekt dag tilbringe sammen med venner & familie, spise s mye man vil, og bare kose seg. Selvom ikke vret er p topp idag, s er definitivt humret det.



Dagen startet tidlig p min gamle barneskole. Der s jeg og familien p barnetoget, og koselig underholdning skolen hadde sttt for. Man m jo selvsagt stille opp nr det trossalt er siste ret p barneskolen for den mellomste ssteren min. Siste ret i barnetog noengang, selvom hun selv sier at, "DET ER LIKE KLEINT HVERT R". Hahhaha. N har jeg akkurat kommet inn dren, og ftt i meg litt mat, i mens jeg sitter blogger. Om ikke altfor lenge kommer familien min p 17.mai middag hit. Jeg skulle egentlig ogs gjerne vrt en tur innom jentene mine idag, som har 17.mai lunsj hos Telma. Dessverre rakk jeg ikke det denne gangen, vi fr ta det igjen til neste r girls. Jeg hper hvertfall bde de og dere koser dere masse i dag. Det fortjener dere alle sammen. 




Har du ftt fint vr p 17.mai?
Hva gjr du p vr kjre nasjonaldag?
-Victoria Frostmann Skau




"Du skal ikke tro at du er noe", "Du skal ikke tro at du duger til noe", "Du skal ikke tro at du er mere enn oss",
"Du skal ikke le av oss", "Du skal ikke innbille deg at du er bedre enn oss". Fuck Janteloven.




De siste dagene har jeg kommet over en del blogginnlegg og kronikker som omhandler nettopp dette, Janteloven. Jeg syns det er s uendelig trist hvordan vi nordmenn har blitt s "flinke" til trykke hverandre ned, istedenfor lfte hverandre opp. Vi undergraver hverandre, kun for selv fle oss bedre. Kun fordi Janteloven rett og slett er helt inngrodd i hodene vres. Janteloven er noe vi alle har flt p, garantert. Bde gutter og jenter. Allikevel er det vel ikke noe legge skjul p at det er jenter som er verst med hverandre, uten tvil. Dessverre. Jeg syns det er s trist at man i dagens samfunn ikke kan f lov til ha drmmer, ml og ambisjoner uten at man liksom, "tror man er noe". Og om man faktisk lykkes og er stolt over det, ja da er man "hy p pra" da. For selvom man alltid har ftt hre at man skal skryte og vre stolt av seg selv akkurat slik man er, s er man selvdigger om man faktisk gjr det. "Man kan ikke tro at man er bedre enn noen andre". Man kan ikke legge ut bikinibilder p Instagram uten f hre bak ryggen at, "Hun ser ikke snn ut i virkeligheten", eller "Hun er egentlig ikke s tynn"Hvorfor? Hva i alle dager er poenget? Hvorfor skal det vre en skam gjre hva man vil, stikke seg ut i mengden, eller flge sin egen vei? Hvorfor skal alle gode ting absolutt ta en negativ vending? I dagens samfunn takler man rett og slett bare ikke tanken p at andre har det "bedre" enn seg selv, eller at andre kanskje har noe du ikke har. Begr man en feil, s skal feilen brukes mot deg livet ut. For shit, det er jo nesten en "crime" beg feil, det er jo absolutt ikke menneskelig. Vi m lre tilgi, vise respekt og forst hverandre. Det er s trist at man ikke bare kan unne andre lykkes. At ingen egentlig er genuint glade for deg, i hvertfall veldig f. Ofte kanskje ikke gode venner engang. Det syns jeg er helt sjukt, tenk at det er snn det har blitt. Nr det har gtt s langt at selv ikke gode venner klarer se hverandre lykkes og lfte hverandre opp av det. Det er kanskje bare bekjente av deg som forteller deg hvor flink du faktisk er. Man skulle trodd at det krevdes s himla mye bare vre hyggelige og stttende, nr det egentlig koster null kroner vre det.

Vi m faktisk komme oss over det der, folkens. Lre behandle menneskene rundt oss med respekt. Unne andre suksess, vre genuint glade for hva andre klarer oppn og ikke dmme. Tro p deg selv, det du gjr og det du fr til. Skill deg ut i, og ikke flg resten av mengden. Det er slik verden kommer et steg videre. Greit, kanskje man mter p litt humper og utfordringer p veien? Kanskje du mter p negativitet og mennesker som nsker dra deg ned? Men du skal alltid reise deg opp igjen. Vise hvem du er, hva du str for og dine holdninger. Gjr det som fles riktig for DEG, og kun deg!

S min utfordring til mine kjre lesere er ; Gi en liten finger til janteloven, og vis hva du er god for. Inspirer andre for alt det er verdt. Skryt av deg selv, og vr stolt over g en annerledes vei enn alle andre. Du er bra nok akkurat som du er, husk det.

Gjerne lik & del denne videre om du sier deg enig.
-Victoria Frostmann Skau




I forrige innlegg fortalte jeg dere om min koselige bytur med bestevenninnen min Agnes. Allikevel ble det ikke en helt normal bytur p mange mter. Jeg ble vitne til noe jeg syns var ganske s provoserende, trist og sjokkerende. Den siste tiden har jeg som sagt blitt utrolig mye mer observant p blant annet uteliggere. Jeg engasjerer meg s mye innenfor akkurat dette, og nsker av hele mitt hjerte hjelpe dem s godt jeg overhodet kan. Da jeg og Agnes hadde satte oss ned i dag for spise is ute p Ben & Jerrys, s kom et kjent syn forbi. En av hovedpersonene i "Petter Uteligger" kom forbi. En vi fulgte gjennom hele serien, og ble godt kjent med. Andr, heter han. Han har Torrets Syndrom, er rusmisbruker & uteligger. Jeg ble for det frste utrolig glad for se han, for jeg fler jo nesten jeg kjenner han. Men jeg satte nesten isen min i halsen da sidemannen vr pnet munnen mot han, i en veldig angripende tone. Mannen ved siden av begynte sprre han ut, i det Andr kom forbi, kun for sprre om noen av oss hadde noen smpenger avse. Denne mannen kom med angripende sprsml, frekke og ubehagelig. "Hvorfor gr du her tigger etter penger?", "Hvorfor kommer du ber om penger fra oss?", "Hvem betaler for deg?", "Hvor bor du?". Andr som har Torrets har vanskeligheter for svare, og ble stende lamsltt, slik som oss. Han fikk ikke frem et eneste ord, og endte med g i full fart bort derfra. Jeg fikk trer i yene, og mtte virkelig ta meg sammen for ikke grte. Jeg fikk s vondt inni meg. Jeg nsket lpe etter, men samtidig ikke, i frykt for at Andr skulle syns situasjonen ble enda mer ubehagelig, for han visste jo ikke mine gode intensjoner bak. Allikevel flte jeg at jeg fikk gjort en god gjerning. Jeg ble sittende helt sjokkert stirre p denne mannen som kom med alle kommentarene. Da pnet han munnen til meg, "Hvorfor stirrer du snn p meg?", med en hnelig latter. Da sa heldigvis ogs to andre menn ved siden av oss i fra, "Jeg tror hun syns du var ekstremt frekk, slik vi ogs syns". Deretter utviklet samtalen seg for fullt. Til slutt var det kun jeg og Agnes som satt igjen, og diskuterte hylytt med denne mannen. Stemingen ble veldig amper, og jeg er sjokkert over alle menneskene som bare gikk forbi uten gripe inn. Det er vel bare snn Norge har blitt, dessverre...

Denne mannen syns overhodet ikke at han var frekk. Han mente at ettersom det er ytringsfrihet i Norge, s kunne han sprre alle sprsml han nsker. Uavhengig om sprsmlene var frekke eller ikke. Han fulgte den norske loven helt perfekt, i hans yne. Han mente at mennesker kun burde fle seg verdifulle, om de blir utspurt slik. Vi fortalte han at alle mennesker oppfatter slikt individuelt, og at om han virkelig hadde gode gjerninger bak det han gjorde, s kunne han tatt Andr til side, fortalt at han stttet han og kun nsket stille han noen sprsml om hans situasjon. Ikke skrike ut i offentligheten, og ikke fortsatt med det nr han s hvor lei seg Andr ble. Vi fortalte han ogs om "Petter uteligger" sin serie, at mannen som gikk forbi oss var for meg et kjent ansikt. At Andr selv syns det tigge er ydmykende. Hvor ydmykende er det ikke da bli "angrepet" offentligheten? Vi hadde en lang, lang samtale. Det virket som han kun s p oss som dumme, idiotiske tenringer, uten livsserfaring og som ikke forsto noenting. Han mente vi kom til endre syn totalt nr vi ble voksne. Men vet du hva? Jeg er stolt. Stolt over vre s reflektert. Trre st opp for andre mennesker og for mine egne meninger. Samtalen ble for min del ganske s verdifull.
Jeg flte ikke det var han som lrte meg en livslrdom, jeg flte det var vi som lrte han. 



 




Endelig er det helg, og den har virkelig vrt etterlengtet. Etter en uke full av prver og tentamener, s er det utrolig godt bare kunne slappe av og nyte solen som endelig har tittet frem igjen. Dagen startet med et raskt legebesk, fr turen gikk videre til Oslo med bestevenninnen min Agnes.

Dagen besto av litt shopping. Jeg skulle prve for hundrede gang finne Modern renessanse Palettet fra Anastasia, men as always s er det utsolgt. Kanskje det er meningen at jeg bare ikke skal ha det. Agnes fikk i hvertfall kjpt seg litt ting og tang, fr turen gikk videre til Ben & Jerry's. Ben & Jerry's er obligatorisk for meg og Agnes nr vi drar til byen. Blir alltid en date der alts. BESTE SOM FINNES.

Alltid like koselig vre med jentami, setter s pris p gylne yeblikk. N er jeg p vei hjem til familien. Tacokveld og Gullruten.

Hper alle har hatt en fantastisk dag!

Liker du Ben & Jerry's? 
-Victoria Frostmann Skau






I gr var jeg og kjresten min s snille at vi tok med oss min lillesster og hennes bestevenninne p Ariana Grande konsert, i Telenor Arena. Jentene digga konserten, samme gjorde vi. Vi sang for full hals, til tross for at vi kanskje kunne en sang eller to. Det er en skam at jeg ikke har sett Ariana live fr i gr, for tro meg, hun er til og med bedre enn p Spotify, og det skal mye til. 

Veien frem og tilbake fra arenaen ble derimot litt mer tuklete enn det vi hadde forventet oss. Vi hadde selvsagt glemt at vr kjre konge og dronning feiret 80-rs jubileum. Noe som vil si at absolutt alle veier var stengt, og ingen kollektivtrafikk gikk. Gatene var fullstappet med bde politi og folk, og det komme seg rundt funket ikke. Hele Oslo var praktisktalt sperret. S nr vi fremdeles var p Aker Brygge, 20 minutter fr konserten startet, da skal jeg rlig innrmme jeg fikk smlig panikk inni meg. Vi lp Oslo rundt for finne en lsning, med jentene som nesten var p grten i frykt for miste konserten. Fra Aker Brygge til Oslo S. Fra Oslo S til Stortinget. Fra Stortinget til Langkaia ved Operaen. Der vi ENDELIG fant Shuttlebusser til Telenor, da ble jeg overlykkelig. Klissvte i syltynne skinnjakker satte vi oss p bussen, just gotta love Norway;)



Og, du vet du er fjern nr du finner ut at du er 2 timer for tidlig til konserten nr du ankommer arenaen, og at vi totalt bommet p tidspunket. Hahhaha. Konserten var i hvertfall 10/10, og vi koste oss hvert eneste sekund av den. Da konserten gikk mot slutten tenkte vi vre litt smarte, s vi bestemte oss derfor for g i hennes siste sang slik at vi kunne unng alt kaoset ute ved Shuttlebussene, nr hele arenaen spurter ut for f plass. S vi gikk frst ut av hele Telenor Arena, og endte opp p siste buss. Hvordan er det i det hele tatt mulig sier jeg bare?

MEN, vi smiler fremdeles, og er storfornyde med grsdagen. Hvordan kan man ikke nr kongen vinker til deg, og Ariana rocker scenen? 

Var du p Ariana Grande konserten?
-Victoria Frostmann Skau




Hvordan fikk du rollen i Hotel Csar?
-Det var faktisk utrolig tilfeldig. Jeg ble bare oppringt en dag av Hotel Csar sitt statistarkiv. De lurte p om jeg hadde lyst til vre statist for dem. Statistrollen min gikk ut p at jeg skulle mime og spille en gammel mann i en teaterklasse. Jeg takket selvflgelig ja. P sett ble jeg kjent med s mange fine mennesker, og etter min frste dag ble jeg bare spurt mer og mer, om jeg ville vre statist for dem. Etter en liten stund dukket det plutselig opp en pning og de skte en rolle, den fikk jeg, karakten "Viktoria Hobson" i serien. Veldig gy og helt tilfeldig.



Beskriv karakteren du spilte i Hotel Csar!
-Viktoria Hobson er en veldig fremp, overdreven og usjenert person. Hun tar alt veldig userist og "lttis", men nr det virkelig gjelder som mest s gjr hun alt for hjelpe de som str henne nrmest. Jeg vil trre pst at hun er ganske s guttegren, og gjr alt for vinne hjerte til sitt store crush. Ellers s er hun en veldig hyggelig, utadvendt og glad jente, med et par bitchy moments kan man si. 

Var det noen scener som var vanskelig spille inn p Csar?
-Jeg flte ikke at det var noen scener som var flelsesmessig vanskelig spille inn. MEEN, det var ikke s himla lett komme p sett 3 dager etter jeg hadde ftt kneet ut av ledd, med skinne p strrelse med en robot og krykker. Da mtte kneskinna teipes og dekkes over, og jeg mtte humpe meg rundt uten krykker. Det ble en himla morsom scene, og om man er observant p det i episoden, s syns det GODT hvor vondt jeg hadde. Alt for Csar <33

Hva tjente du? 
-Det er nesten ille hvor mye fokus det har blitt p dette med penger. Dette er sprsmlet jeg har ftt aller mest. Jeg forstr veldig godt at folk lurer, det er ikke en helt A4 jobb for si det snn, og jeg er ganske sikker p at jeg hadde vrt nysjerrig selv. Allikevel s nsker jeg ikke g ut med nyaktig hvor mye jeg tjente, det har jeg tenkt til holde for meg selv. Det hper jeg folk respekterer. Det jeg kan si er at jeg ikke fr timeslnn, jeg fr fastlnn.



Brukte du dine egne klr i Hotel Csar?
-Jeg har ftt mange sprsml nr det kommer til klr og sminke. Nr det kommer til klrne s var det litt blandet hva jeg brukte. Fr en scene fikk jeg alltid en liste p hva jeg skulle ha p meg i de forskjellige scenene. S om det foreksempel bare var en hvit bluse jeg allerede hadde hjemme fra fr, s tok jeg like s godt med meg den. Jeg brukte Csar sine klr ogs, i og med at rollen ikke skulle vre Victoria Skau, men "Viktoria Hobson". Det var ogs mye jeg ikke hadde fra fr, som jeg skulle ha p meg. Nr det gjelder sminke s ble jeg sminket av sminkrene, og det var nok noe av det jeg syns var mest uvandt. Slik jeg ble sminket er absolutt ikke slik jeg sminker meg til vanlig, men definitiv gy prve noe nytt. Jeg holder meg allikevel til min egen, hehe.

Var det vanskelig spille en annen rolle enn deg selv?
-Njaa. For min del s gikk det egentlig veldig greit. P mange mter s kjente jeg meg igjen i karakteren jeg spilte, selvom vi p noen omrder var p to forskjellige planeter. Vi er begge veldig positive og glade, og gjr alt som skal til for vre nrmeste skal ha det bra. Jeg er derimot p langt nr ikke s fremp som karakteren min. Jeg elsker bli satt p nye utfordringer, og tok alle scener og innspillinger med et smil.

Var det vanskelig lre seg replikker utenatt?
-Bde ja og nei. Det gikk vel egentlig for s vidt greit, ettersom vi har leseprver fr hver scene. P en leseprve gr vi gjennom manuset vrt. Endrer kanskje litt tekst, etter hva som faller oss naturlig. Der finner vi ut hva slags flelser som skal ligge bak det vi sier, osv. Jeg merket allikevel at det i blant kunne bli litt vanskelig om jeg hadde mye annet tenke p, som foreksempel skolen. 



Oppstod det noe romanse p settet?
-Ikke for min del, jeg har jo kjreste som dere vet. 

Hvilken scene var den morsomste spille inn p Csar?
-Jeg tror nok det som var mest stas var min frste scene i selve hotell lobbyen. Jeg har sett den p TV i alle r, og det st der selv, og skulle bli filmet, det var ganske sjukt. De morsomste scenene er nok definitivt scenene hvor jeg fikk spille bitchy og sint, det hadde vi et par av for si det snn.

Det var svarene i Hotel Csar sprsmlsrunden del 1. I nesten sprsmlsrunde vil dere f bilder backstage og svar p blant annet, "hvem av de andre skuespillerene jeg har kontakt meg i dag", "mine tanker rundt at Csar er ferdig", "hvor lang tid det tar filme en episode", "hva mitt store neste prosjekt er". Er det noe mer dere vil ha svar p s er det bare kommentere det i kommentarfeltet. 

-Victoria Frostmann Skau




"Jeg er s sliten", "Jeg hater skolen", "Jeg gir opp livet ass", "Jeg orker ikke", "Det blir for mye".



Dette er ord de fleste av oss hrer daglig, eller muligens sier selv? Klaging over uviktige smting, som i det store bilde har null betydning. Det er definitiv noe av det jeg har skjerpet meg mest p, etter jeg s "Petter uteligger" for frste gang. I gr la jeg ut innlegget, "Kjre uteligger". Jeg fikk en helt enorm og uventet respons. S fine kommentarer, folk delte og likte videre p Facebook. Det varmer hjertet mitt, og det rrer meg se hvor mange som engasjerer seg p lik linje som jeg selv gjr. Det viser at det ikke bare er jeg som har ftt en skikkelig tankevekker av serien - for vre rlig s endret den praktisk talt tankegangen min.

Vi lever i Norge, - "Verdens rikeste land". Et land som har alt, det meste hvertfall. De aller fleste av oss er veldig heldige. Tak over hodet, mat p bordet, familie & venner, og en varm seng legge oss i om kvelden. Jeg er ikke akkurat den personen som ber folk slutte klage over smting, fordi "det finnes mennesker som har det verre". Det fler jeg blir litt det samme som si at du ikke fr lov til vre glad, fordi "det finnes mennesker som har det bedre". Jeg mener bare at vi m skjerpe oss litt, og ikke akkurat grave og lete etter ting klage for, bare for gjre det. Jeg ble s rrt av frste sesong av "Petter Uteligger". Tankegangen til menneskene i serien er s verdifull, og jeg ser den gr igjen hos s mange. Spesielt de som faktisk har grunn til klage, men som ikke gjr det. I serien velger de fattige uteliggerene bruke de f usle pengene de har p kjpe mat til Petter, nr de selv ikke har spist p flere dager. I Norge klarer vi s vidt spandere en sjokolademelk p hverandre, og om vi gjr det s er isfall kommentaren tilbake, "Vipps meg de 10 kronene a". Vi mter utallige p gata, som selger =Oslo. I serien sier Petter til en av uteliggerene som er p jobb, "Er du ikke sliten, vil du ikke hjem?". Svaret han fr tilbake er, "Sliten? Klart jeg er sliten, men jeg kan da ikke dra hjem. Hva slags arbeidsmoral er det da, reise hjem bare fordi man er litt sliten?". I Norge takler vi s vidt 5 timer med gratis utdanning hver dag, vi skulker unna og vurderer p det sterkeste droppe ut. Hva slags holdninger er det vi har ftt? I serien gir en av rusmisbrukerene bort en gave til Petter i det han sier, "Symbolikken i denne gaven er finne gleden i de sm tingene". I mens vi s og si aldri mter p takknemlighet fra noen i dagens samfunn, og man mottar sjeldent et takk.

Jeg skal ikke dra alle under sammen kam, jeg mener bare at vi generelt burde bli mer rause og generse. Vi m klare gi, og ikke bare ta. Vi som har mest, m gi til de som har minst. Det skal ikke vre omvendt. Vi m ta oss sammen, og skjerpe oss. Vi har alle sammen opp og nedturer, og livet er til tider kjipt. Poenget mitt er bare at, - Vi m ikke lete etter ting klage for. 
 




I gjennomsnitt fulgte over 700.000 mennesker Petter Nyquist da han ga de navnlse p gaten, et ansikt, et levd liv, og en historie. Jeg blant en av dem. En tff dokumentarserie som skildrer uteliggerlivet og rusmiljet i Norge har virkelig bydd p trer og vekket mange flelser inni meg. Siden Desember 2015 har "Petter Uteligger" skapt hele to sesonger til av suksess-serien. Petter Uteligger: De Prrende & Petter Uteligger: Fra Gata til Nordkapp. Denne serien og disse sesongene har virkelig satt det tabubelagte rus/uteliggermiljet i et nytt lys, og har definitivt gitt meg en bredere forstelse p hvordan det faktisk er vre rusmisbruker og prrende i dagens samfunn. Det har gitt meg et innblikk i hvor vanskelig det er bli sett, hrt og forsttt. De siste dagene har hodet mitt vrt et rent kaos. Jeg har hatt s mange flelser og tanker, og et helt nytt perspektiv p ting. Jeg har aldri vrt en person full av fordommer. Aldri. Jeg er full av samvittighet, og har alltid dratt opp lommeboken for avse noen smmynter, om jeg mter p noen som trenger det. Om jeg tidligere hadde visst den virkelige sannheten bak alle de tomme ansiktene p gaten, s hadde jeg gitt s mye mer. Ikke bare penger, men av meg selv.



Vi gr daglig forbi mennesker som sitter p
 gaten. Uteliggere som de fleste av oss ikke engang ofrer et blikk til, som vi s vidt legger merke til og som vi kun spaserer forbi som ren rutine. Det er kanskje lett for mange av oss tenke, "Det er bare ta seg sammen", eller "Hvor vanskelig kan det egentlig vre?". Vel, det er nettopp det denne fantastiske serien skildrer s godt. Hvor vanskelig det faktisk er. Hvor mye sorg og motstand disse menneskene faktisk har mtt p, men allikevel holder motet oppe. Serien har gitt meg s mye, mer enn jeg selv skulle tro. Det vet jeg med sikkerhet at den har gitt ufattelig mange andre ogs. Ikke bare har den gitt meg en tankevekker uten like - den har gitt meg glede, latter og kjrlighet. Det er s mye varme, nesten mer enn nedturer og sorg. Den viser rusmisbrukerenes refleksjoner om situasjonen de er i, og drmmer for fremtiden. Det viser at disse menneskene klarer se gleden i de smtingene, og dele med andre, som har like lite som en selv. Dette er mennesker som er p lik linje som alle oss andre, og som fortjener respekt. Menneskene vi passerer p gaten har en uvisst historie, som bde er fulle av hp, ml, og et nske om en fremtid. Samfunnet vi lever i burde bli flinkere til se hver og en. Vi burde pne armene vre og vise vei til de som har mistet sporet. Vi m bli flinkere til akseptere de menneskene med et par huller i fortiden, og gi de en ny sjanse & start. De er mennesker fulle av ressurser, med s mye mer enn hva alle tror. 



S kjre uteligger; Etter ha sett Petter sin serie, s beundrer jeg dere virkelig. Jeg beunder dere for deres gode humr, til tross all motstand og alle utfordringer. Jeg beundrer dere for aldri gi slipp p hpet om en ekte fremtid - og for aldri gi opp. Sist men ikke minst en stor hyllest til Petter Nyquist. Jeg er evig imponert, og byer meg i stvet for deg. Du har forandret menneskers liv, du gir de trygghet og en sjanse til bli hrt. Du oppfyller deres livslange drmmer og en ny start. Vi trenger flere mennesker som deg i verden. Virkelig.

-Victoria Frostmann Skau






P mandag hadde jeg og Sondre vr siste dag i London for denne gang. Vi sto opp tidlig for utsjekk, pakket koffortene vre og leverte de til et oppbevaringsrom, fr vi tok turen ut i Londons gater. Den siste dagen var det kun et par smting som gjensto, fr turen var helt komplett. Vi tok undergrounden til Oxford Street og Piccadilly Circus, der vi tittet og shoppet litt mer. Vi gikk innom den store lekebutikken Hamleys og tok turen innom Abercrombie & Fitch. Det ble et par gaver til vre lillessken der alts. Dette var faktisk ogs den frste dagen vret ikke var helt 10/10, men for vre rlig s var egentlig det litt deilig. 





Da vi sa oss fornyd med shoppingen for denne gang, s tok vi turen til en skikkelig 50talls inspirert "Amerikansk Diner" rett borti gaten for hotellet som het, Big Moes. Utrolig godt gjennomfrt tema, og jeg merket jeg kjente p savnet av New York da jeg spiste der. Virkelig en fantastisk lunsj og avslutning p en utrolig fin tur. Turen gikk deretter til flyplassen, og hjem til Norge igjen. 



Jeg m virkelig bare takke Sondre for verdens beste tur, og 18-rs gave. Jeg vil allerede tilbake, og gleder meg til vi skal reise dit igjen.

Om det er noe dere lurer p angende Londonturen, enten det er innkjp eller anbefaling av steder spise, s er det bare kommentere i kommentarfeltet!
-Victoria Frostmann Skau




Jeg merker jeg har s sommerflelse n. Denne helgen har jo vret vrt helt sinnsykt fint, men allikevel sjokkerer det meg ikke om det blir snstorm p 17.mai. Vi lever jo trossalt i Norge dere;) Enn s lenge s nyter jeg hvertfall sol og varme. I gr var jeg p en utrolig hyggelig jentekveld hos min gode venninne, Oda. Vi danset, snakket og koste oss masse med jentene til sent p kvelden, fr jeg avsluttet den hos kjresten min. I dag nyter jeg sommeren p verandaen med Viktoria og Agnes, med iste og brownies.

Resten av dagen skal vi klippe hret til Agnes, og jeg skal etterhvert ta turen hjemover. Kvelden idag gr nok til litt skolearbeid og eventuelt trening. Denne uka starter hard kjre for fullt p skolen, eksamener, prver, presentasjoner, osv. S n er det virkelig siste innspurt fr sommerferien virkelig er her. Selvom jeg ikke aner hvordan jeg skal holde ut i over 1 mned til.

Jeg hper alle er ute i finvret i dag, og at dere fr en fantastisk dag videre!
-
Victoria Frostmann Skau






Nok en fantastisk dag i London. Sndagen sto vi nok en dag tidlig opp, for ta turen til Oxford Street, for enda litt mer shopping. Frst en god frokost og en liten tur p butikken, s var det klart for nok en dag. Til alle dere som har vrt i London eller skal, s anbefaler jeg virkelig at dere tar 
Underground for komme dere frem og tilbake til steder. Veldig enkelt system og latterlig billig i forhold til Taxi. Dagen fly forbi, og jeg er s glad for at vret var s bra. Etter mange timers shopping, s fikk vi ogs tatt en liten titt p Big Ben & London Eye. Obligatorisk nr man er i London, er det ikke? 

Da vi kom tilbake til hotellet fikset vi oss litt, fr vi tok turen til en restaurant vi hadde funnet p nettet. Restauranten hadde ftt utrolig gode tilbakemeldinger, og l rett ved Piccadilly Circus. Det er definitivt den beste restauranten jeg har vrt p. JW steakhouse, heter den. Den ligger rett utenfor Hyde Park, og p Marriot Hotell. Sinnsykt bra service, og verdens beste mat. 





Har du vrt p JW steakhouse fr? 
-Victoria Frostmann Skau




, 1 R SIDEN SIST. Endelig er min kjre Soluna hjemme. Hun har bodd i Bali i 1 r, og endelig er hun hjemme igjen. Det er helt fantastisk ha henne tilbake, og det mtte selvflgelig feires med en liten velkomst. I kveld har vi derfor samlet alle hennes nrmeste venninner hjemme hos vr bestevenninne Agnes, med grilling & kos.

Kvelden har besttt av grilling, brownies og potetgull. Masse latter og god stemning. M si jeg er evig misunnelig p Soluna. ret i Bali hrtes magisk ut, og GJETT om hun er brun. Neste reiseml blir garantert Bali for min del.

Resten av kvelden skal vi kun kose oss, og nyte finvret. Kunne ikke blitt en bedre kveld, virkelig. Fantastiske jenter, mat og vr. Ser virkelig frem til flere snne kvelder med jentene mine.

Hper dere fr en fantastisk kveld videre!!!
-Victoria Frostmann Skau




Alts jeg er helt sikker p at jeg hadde vunnet en Oscar om jeg hadde hatt grsdagen p film. Jeg som hylgriner i dusjen, og mamma som nesten tisser p seg av hvor jvlig hret mitt s ut. Stefaren min ante derimot ingenting om at vi farget hret, ettersom han satt i telefonmte hele kvelden, men da han kom ned p bade grunnet s mye lyd og sty s var hans eneste kommentar. "Damn, der ryk det instabilde". Kvelden endte klokken 02.00. Ddssliten, og jeg s ut som et sjudyr. 



Hvordan kan jeg ikke le? Hele denne "hr" situasjonen er jo bare s sjukt komisk. Fler meg litt bedre ettersom jeg har ftt tilsendt de sykeste historier med mislykkede hrfarginger, fler meg derfor ikke s alene lenger. I gr gjennomgikk jeg flere timer med avfarging, kurer og diverse, og det grnnet er endelig fjernet. N er hret grtt/slv akkurat slik jeg nsket, og det er jeg overlykkelig for. Det er mange av dere som har spurt om bilde, noe som selvsagt er forstelig. Jeg skulle nske jeg hadde et ordentlig godt bilde, men ettersom jeg var s fortvila s l ikke fokuset mitt der. Jeg har kun et, hvor man kanskje kan f et lite innblikk i hvor ille det faktisk endte opp med se ut. Det er bilde som ligger over. Dette er et bilde som er tatt 5-10 minutter etter fargen var satt i, og da kan dere bare tenke dere hvor ille det s ut etter fargen hadde sittet i 40-45 minutter. KRISE.

Hper dere fr en strlende dag videre!
-Victoria Frostmann Skau

 




Funfact; Jeg har faktisk kun vrt hos frisren EN gang i hele mitt liv. Jeg har alltid vrt super forsiktig med hret mitt, og vrt flink til pleie det. Naturlig har jeg ganske sterk, tykt og lysebrunt hr. Noe som da sier seg selv, er at jeg jevnlig bleker hret mitt. Jeg har bleket hret i mange, mange r. Det har aldri vrt et problem. Jeg er s sykt pysete nr det kommer til endringer med hret mitt, spesielt hrfarge. Jeg er utrolig skeptisk til det. Denne gangen kjrte jeg p, og gikk fullstendig ut av komfortsonen min. Da gikk det selvflgelig galt.

For en stund tilbake nevnte jeg for dere i et blogginnlegg at jeg skulle til Oslo for kjpe en hrfarge. Hrfargen var visst ute av produksjon for noen endringer, og det av gode grunner. Da jeg var i London denne helgen, s ble jeg overlykkelig over finne farge allikevel. Der var den visst ikke ute av produksjon, og hadde massevis av bokser igjen. Denne hrfargen har blitt s populr, og jeg skjnner ikke hvorfor. De skalte Colorista Permanent Colors fra Loreal Paris i fargen Grey.  Jeg er s fan av slv/grtt hr. I fjor sommer var hret mitt perfekt, kun ved bruk av Lilla Shampoo. Denne gangen ville jeg teste ut noe permanent. Det skulle jeg aldri gjort. 



Jeg har n herved grnt hr. Da mener jeg ikke litt grnnskjr, da mener jeg serist grnt som gresset og skogen. GRNT. Jeg blir ikke akkurat mindre fortvila nr Google-skene mine ender opp med at worst-case kan vre at jeg mister alt hret om jeg skal fjerne det grnne, ettersom hrbehandlingene mine er s sterke, andre mener det grnne forblir der for evig. Uansett, dette er ukult. S n blir det avfarging hos frisren for min del, krysser fingrene.

Tips fra meg til dere; Aldri bruk Colorista sine permanente hrfarger. Innser n at det er en grunn til at de er ute av produksjon her i Norge. Dra heller til en frisr, enn eksprimentere med fargekombinasjoner og merker du ikke har vrt borti fr. Jeg skulle s innmari nske det fantes flere "reviews" p dette produktet fr jeg testet det. Derfor vil jeg advare dere. Del gjerne videre om du kjenner noen som kunne tenkt seg teste det ut.

Har du hatt en mislykka hrfarging noengang?
-Victoria Frostmann Skau




Hei, flotte mennesker! Da er jeg hjemme fra en helt fantastisk langhelg i London. Jeg har virkelig storkost meg, og koblet helt av. Strlende vr, ddsbra shopping, og verdens beste selskap. Kan det blir bedre? M ogs bare si beklager for at jeg ikke har oppdatert dere, men dagene gikk i ett og PC tok jeg ikke med. Jeg gleder meg derimot veldig til gi dere en liten oppdatering p min helg n. 



Jeg og kjresten min reiste fredag kveld, og ankom hotellet i London ved 21-tiden. Jeg skulle virkelig nske jeg tok noen bilder av hotellrommet, og generelt hotellet. Utrolig kult, retro og uvanlig. Aldri vrt p noe lignende tidligere, men skal definitivt reise dit igjen, loved it. Vi tok en tidlig kveld med KFC p senga, fr turen gikk tidlig neste morgen til Oxford Street. 



London er definitivt et av mine favorittsteder i verden. Har vrt der rundt 5 ganger tidligere, s det var veldig godt vre tilbake. Det ble en tidlig morgen i Oxford Street etter en god hotellfrokost. Frste, hele dagen i London gikk vel s og si bare til shopping. Topshop, Forever 21, Next, Mango, u name it. Elsker de butikkene, og det er s synd at Norge ikke har disse butikken. Til tross for at jeg har vrt i London 5 ganger tidligere, s klarte jeg selvflgelig ikke koble om de faktisk har Sephora i London eller ikke. Det er mitt evige dilemma hver eneste gang jeg er i London, p tide at jeg begynner huske det n. Sephora har de alts ikke, til alle dere som lurer. Nok av sminke og andre produkter ble det ihvertfall uansett, og jeg er strlende fornyd med alle innkjp. 



Kvelden ble avsluttet med en fantastisk god middag p Jamie Olivers Italian, i Covent Garden. Til dere som ikke visste det s skal en slik restaurant faktisk pnes i Norge. Den kommer p Aker Brygge om ikke altfor lenge. Den kommer der hvor Jacob Aall tidligere l. Veldig bra restaurant, med nydelig mat & god service. Ekstra glad ble servitrene hvertfall da vi klarte betale 1000 kroner, I TIPS!!!! Over dobbelt s mye som middagen. h, er det egentlig mulig?

Del 2 & 3 av vr London Weekend kommer imorgen, s husk sjekke ut bloggen da ogs.

Har du vrt i London tidligere?
-Victoria Frostmann Skau
 
 






Victoria Frostmann Skau




Her kan du skrive om deg selv eller hva du vil.


Legg meg til som venn




Arkiv


August 2017 Juli 2017 Mai 2017 April 2017



Kategorier


Blogg



Sk i bloggen




Linker


blogg.no F din egen blogg!



Design







Denne bloggen er personlige ytringer fra utgiver av bloggen. All bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen m avtales med bloggens ansvarlige utgiver.
Bloggen ligger p
blogg.no og annonser p bloggen selges av Mediehuset Nettavisen. Ansvarlig redaktr for Mediehuset Nettavisen er Gunnar Stavrum.

hits