I gjennomsnitt fulgte over 700.000 mennesker Petter Nyquist da han ga de navnløse på gaten, et ansikt, et levd liv, og en historie. Jeg blant en av dem. En tøff dokumentarserie som skildrer uteliggerlivet og rusmiljøet i Norge har virkelig bydd på tårer og vekket mange følelser inni meg. Siden Desember 2015 har "Petter Uteligger" skapt hele to sesonger til av suksess-serien. Petter Uteligger: De Pårørende & Petter Uteligger: Fra Gata til Nordkapp. Denne serien og disse sesongene har virkelig satt det tabubelagte rus/uteliggermiljøet i et nytt lys, og har definitivt gitt meg en bredere forståelse på hvordan det faktisk er å være rusmisbruker og pårørende i dagens samfunn. Det har gitt meg et innblikk i hvor vanskelig det er å bli sett, hørt og forstått. De siste dagene har hodet mitt vært et rent kaos. Jeg har hatt så mange følelser og tanker, og et helt nytt perspektiv på ting. Jeg har aldri vært en person full av fordommer. Aldri. Jeg er full av samvittighet, og har alltid dratt opp lommeboken for å avse noen småmynter, om jeg møter på noen som trenger det. Om jeg tidligere hadde visst den virkelige sannheten bak alle de tomme ansiktene på gaten, så hadde jeg gitt så mye mer. Ikke bare penger, men av meg selv.



Vi går daglig forbi mennesker som sitter på
 gaten. Uteliggere som de fleste av oss ikke engang ofrer et blikk til, som vi så vidt legger merke til og som vi kun spaserer forbi som ren rutine. Det er kanskje lett for mange av oss å tenke, "Det er bare å ta seg sammen", eller "Hvor vanskelig kan det egentlig være?". Vel, det er nettopp det denne fantastiske serien skildrer så godt. Hvor vanskelig det faktisk er. Hvor mye sorg og motstand disse menneskene faktisk har møtt på, men allikevel holder motet oppe. Serien har gitt meg så mye, mer enn jeg selv skulle tro. Det vet jeg med sikkerhet at den har gitt ufattelig mange andre også. Ikke bare har den gitt meg en tankevekker uten like - den har gitt meg glede, latter og kjærlighet. Det er så mye varme, nesten mer enn nedturer og sorg. Den viser rusmisbrukerenes refleksjoner om situasjonen de er i, og drømmer for fremtiden. Det viser at disse menneskene klarer å se gleden i de småtingene, og dele med andre, som har like lite som en selv. Dette er mennesker som er på lik linje som alle oss andre, og som fortjener respekt. Menneskene vi passerer på gaten har en uvisst historie, som både er fulle av håp, mål, og et ønske om en fremtid. Samfunnet vi lever i burde bli flinkere til å se hver og en. Vi burde åpne armene våre og vise vei til de som har mistet sporet. Vi må bli flinkere til å akseptere de menneskene med et par huller i fortiden, og gi de en ny sjanse & start. De er mennesker fulle av ressurser, med så mye mer enn hva alle tror. 



Så kjære uteligger; Etter å ha sett Petter sin serie, så beundrer jeg dere virkelig. Jeg beunder dere for deres gode humør, til tross all motstand og alle utfordringer. Jeg beundrer dere for å aldri gi slipp på håpet om en ekte fremtid - og for å aldri gi opp. Sist men ikke minst en stor hyllest til Petter Nyquist. Jeg er evig imponert, og bøyer meg i støvet for deg. Du har forandret menneskers liv, du gir de trygghet og en sjanse til å bli hørt. Du oppfyller deres livslange drømmer og en ny start. Vi trenger flere mennesker som deg i verden. Virkelig.

-Victoria Frostmann Skau


  16 kommentarer på "Kjære uteligger"


Navn:
Husk meg?
E-post:

Bloggadresse:

Kommentar:




Dette designet er laget av http://katrineaastorp.blogg.no



Victoria Frostmann Skau





LEGG MEG TIL SOM VENN




Arkiv


· Mai 2017 · April 2017



Kategorier


· Blogg



Søk i bloggen




Linker


· blogg.no · Få din egen blogg!



Design







Denne bloggen er personlige ytringer fra utgiver av bloggen. All bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver.
Bloggen ligger på
blogg.no og annonser på bloggen selges av Mediehuset Nettavisen. Ansvarlig redaktør for Mediehuset Nettavisen er Gunnar Stavrum.

hits